programmeringsspråk

Programmeringsspråk

Programmeringsspråk brukes for å fortelle en datamaskin hva den skal gjøre. De første programmeringsspråkene så dagens lys på 1950 tallet, og det har etter hvert blitt utviklet et stort antall varianter. Disse variantene kan ligne, men de er ofte skreddersydd for spesielle anvendelse.

Et programmeringsspråk er tilpasset mennesket slik at det skal bli lettest mulig for mennesket å forklare datamaskinen hva den skal gjøre. I og med at programmeringsspråk er tilpasset menneske så forstår ikke de fleste datamaskiner programmeringsspråk direkte. Et dataprogram skrevet i et eller annet programmeringsspråk (Java, C#, C++ etc.) må derfor oversettes til et språk som datamaskinen forstår. Hvert programmeringsspråk har sine egne verktøy (kompilatorer/tolker) for denne oversettings prosessen.

Selv om de forskjellige programmeringsspråkene kan være ganske ulike er det en del grunnleggende konstruksjoner/mekanismer som finnes i fleste språk, dette gjelder f.eks.:

css_and_javascript

Programmeringsspråkene har ofte egne tilhører skarer (bruker miljøer). Disse miljøene kan f.eks. være definert av hvilke selskap som laget språket, eller hvilken plattform (operativt system: Linux, Android, Windows, iOS ...) språket ble laget for, og kan variere stort i popularitet. Noen av de mest populære programmeringsspråkene er vist nedenfor:

Språk Egenskaper
Java/JavaScript Java er et objektorientert programmeringsspråk. Java er plattformuavhengig som betyr at det kan kjøre på alle operativsystemer som støtter Java Virtual Machine (JVM), som er den underliggende programvaren som Java kjører på.
JavaScript er sammen med HTML og CSS en av kjerneteknologiene innen webutvikling. Språket blir mye brukt til å skape mer komplekse webapplikasjoner på nettsider.
Pyton Python er et objektorientert programmeringsspråk. Språket har en lettlest og klar syntaks. I motsetning til mange andre språk, deles kodeblokkene i Python inn etter inntrykk fremfor spesialtegn som { og }, eller BEGIN og END.
C# C# er utviklet av Microsoft og er en konkurrent til Java. C# kjører på en «Virtual Machine» (.NET Runtime) slik som Java kjører på JVM. Språket er basert på språk som C++ og Java, og har enkelte likheter med begge språkene.
C++ C++, opprinnelig kalt «C with Classes» er et kompilert og plattformavhengig språk, det kjøres altså direkte på den aktuelle maskinvaren. Dette gjør at C++ gir mulighet for å lage raskere programmere enn det som er mulig med Java og C#. Språket er utviklet av dansken Bjarne Stroustrup og bygger på C, noe som kan være en av grunnene til at det er blitt så populært.
C C er et kompilert og plattform avhengig språk, altså kjøres det dirkete på den aktuelle maskinvaren slik som C++. Språket brukes ofte der hvor det er høye krav til ytelse og lavt strømforbruk, siden det bruker mindre ressurser enn C++.

Hvilket programmeringsspråk man velger for en oppgave kan til dels være drevet av «smak og behag» og dels egnethet for den aktuelle oppgaven (f.eks. brukergrensesnitt, database, sanntid ...). I industrien er det ofte slik at store kommersielle aktører har sine preferanser/føringer på hva ansatte skal bruke. Ved valg av programmeringsspråk er det også viktig å se på hvilke utviklingsmiljøer (verktøy) som er tilgjengelig for de forskjellige språkene. Et godt utviklings miljø bør blant annet ha gode verktøy for å skriv kode, debugge kode (kjøre programmet steg for steg for å finne feil), lage (designe) bruker grensesnitt og administrere kode.

Norge har vært en viktig bidragsyter når det kommer til utviklingen av morderne programmeringsspråk. Ole-Johan Dahl og Kristen Nygard utviklet programmeringsspråket Simula som la grunnlaget for kjerne konseptene i moderne objekt-orienterte språk.